Norsk lokalhistorisk institutt
Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) er fra 1. januar 2017 en seksjon ved Nasjonalbiblioteket. NLI har som oppgave å fremme lokal- og regionalhistorisk virksomhet i Norge. Instituttet gir råd og veiledning innenfor lokal- og regionalhistorisk virksomhet. Siden etableringen i 2008 har fag- og forskningswikien Lokalhistoriewiki vært et viktig satsingsområde. NLI holder til i Nasjonalbiblioteket ved Solli plass i Oslo.
NLI er ansvarlig for nærværende lokalhistoriewiki.no, og tidligere også Historieblogg. Instituttet har tidligere publisert kilder og håndbøker, litteratur- og kildeoversikter, spørrelister og andre hjelpemidler for lokalhistorikere. Det meste av denne virksomheten har de siste årene blitt kanalisert inn i de digitale satsingene. I tillegg arrangerer instituttet kurs og seminarer.
Kontaktinformasjon
- Norsk lokalhistorisk institutt / Norgga báikehistorjjála instituhtta (NLI)
- Postadresse: Nasjonalbiblioteket, Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo
- Leveringsadresse: Nasjonalbiblioteket, Observatoriegaten 1B, 0254 Oslo
- Besøksadresse: Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate 110, Oslo
- Telefon: 23 27 60 00 (Nasjonalbibliotekets sentralbord)
- E-post: nli(på)nb.no (Henvendelser til selve instituttet)
- E-post: webmaster(på)lokalhistoriewiki.no (Wiki-relaterte henvendelser)
(I e-postadressene over må "(på)" byttes ut med "@")
Historie
NLI feiret 50-årsjubileum i 2006, men instituttets historie begynte egentlig allerede i 1947. Da tok Landslaget for Bygde- og Byhistorie (det nåværende Landslaget for lokalhistorie), i samarbeid med ei rekke lag, institusjoner og enkeltpersoner, initiativ til å få bygde- og byhistorie inn som universitetsfag. Dette skulle skje ved at det skulle opprettes et professorat ved Universitetet i Oslo der professoren skulle være særlig pliktig til å forelese i og ta seg av lokalhistorisk gransking. I tilknytning til professoratet skulle det så opprettes et Institutt for lokalhistorisk gransking. NLI var inntil 31. desember 2016 en selvstendig statsinstitusjon under Kulturdepartementet.
Mange var positive til dette, men Universitetet ville prioritere annerledes, og saken dro ut. Noe vedtak om opprettelse av Norsk lokalhistorisk institutt kom ikke før i 1955, og da som selvstendig institusjon. Arbeidet tok til i januar 1956, og den første bestyreren var Rolf Fladby. Han ble stående i stillinga helt til han gikk av med pensjon i 1986. Harald Winge kom inn som ny bestyrer, og hadde jobben til sin død i 1999. Han ble etterfulgt av Knut Sprauten, som skulle bli den siste lederen for et selvstendig NLI. I 2017 leda han fra NLIs side prosessen med å innlemme NLI i Nasjonalbiblioteket.
Da Sprauten gikk av for aldersgrensa i 2018 ble Dag Hundstad ansatt som seksjonsleder. NLI hadde da blitt organisert som en seksjon under avdeling for fag og forskning på Nasjonalbiblioteket. I 2022 gikk han videre til en stilling på Høgskolen i Innlandet, og Marthe Hommerstad ble tilsatt som ny seksjonsleder.
Lokaler
NLIs første lokaler var i en leilighet i Mogens Thorsens gate 13. Instituttet leide to rom på omkring 35 m² hos enkefru Bitta Haffner. Løsninga med å innkvartere seg i en bebodd leilighet skyldtes at det i 1950-åra var stor plassmangel blant offentlige etater. Fra 1958 hadde NLI tre rom, uten økning i husleie. Telefonen var på samme linje som fru Haffners, men med egne biapparater. Det var også felles toalett med husverten og en annen leieboer. Forholdet mellom NLIs folk og husverten var svært godt, og da Riksrevisjonen i 1958 mente at leia var for høy, skrev hun at hun gjerne ville at de skulle fortsette leieforholdet. Det viste seg også at verken Norges allmennvitenskapelige forskningsråd eller Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) kunne hjelpe til med andre lokaler. Dermed ble NLI værende i Mogens Thorsens gate helt til august 1969.
Flyttinga i 1969 ble planlagt over flere år. Mens Riksarkivets nybygg ved Sognsvann ble planlagt, fikk NLI i januar 1965 beskjed om å sende en oversikt over sine rombehov. I desember 1967 fikk instituttet tillatelse til å leie et rom til hos fru Haffner. Husleia ble mye dyrere, men ettersom man nå hadde konkrete planer om flytting til riksarkivbygningen gikk det greit. Men så skjedde brått det at leiekontrakta i Mogens Thorsens gate ble oppsagt av husverten i januar 1969. Riksarkivbygningen var ikke klar, men det viste seg at KUD hadde planer om å flytte ut av noen lokaler i Sommerrogata 17. Disse ble ledige i august 1969, og NLI flytta dit. Det ble løsninga for de neste ni åra.
I september 1978 var det endelig mulig å flytte inn i riksarkivbygningen, der NLI fikk 115 m² fordelt på seks kontorer og et 35 m² stort bibliotek. Her skulle NLI komme til å være i hele 22 år. Først i 1999 meldte Riksarkivaren i sitt budsjett for 2000 at de selv trengte plassen, og at NLI måtte flytte. Beskjeden om dette kom i februar 1999, og NLi så at her kunne ting skje raskt. Første forsøk på å finne nye lokale kom med en henvendelsen til Oslo byarkiv i juni 1999, med tanke på å flytte inn i Maridalsveien 3. Men der viste det seg at det ikke fantes plass. I august 1999 gikk det rykter om at NLI skulle innlemmes i Riksarkivet, noe som ville ha endra på flytteplanene. Men det ble ikke noe av det, og i stedet måtte Kulturdepartementet finne lokaler. I september 1999 var instituttet på befaring i Kronprinsens gate 9, i et lokale på hele 321 m² pluss fellesarealer. Et forslag fra Historisk institutt ved NTNU om flytting til Trondheim fikk ikke tilslutning fra de ansatte ved NLI. I slutten av mars 2000 hadde NLI fullført flytting fra riksarkivbygningen til Kronprinsens gate.
Allerede i 2004 kom det så beskjed fra Kulturdepartementet om at det ble vurdert å flytte NLI til nybygget «Halvbroren» i Observatoriegata 1. Dette tilbygget til Nasjonalbiblioteket skulle huse blant annet ABM-utvikling, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, og dermed kunne man få synergieffekter ved å flytte NLI dit. Etter litt innledende skepsis – det var ikke så lenge siden siste flytting – gikk NLI inn for dette. I august 2005 kunne instituttet flytte inn i andre etasje i «Halvbroren». Det ble noe mindre plass, og dermed behov for et fjernlager. Det lå en tid i Ind-Eks-huset, og flytta så over til Vestkantbadet. Etter noen år i Halvbroren flytta NLI så opp til fjerde etasje i samme bygg, en etasje som deles med Norsk barnebokinstiutt og noen av Språkrådets kontorer.
Ved sammenslåinga med Nasjonalbibliotetet fra 1. januar 2017 ble det bestemt at NLI i første omgang skulle bli i lokalene i «Halvbroren». Man går tørrskodd mellom tilbygget og selve Nasjonalbiblioteket, så avstanden var ikke noe problem. Men i 2018 meldte det seg nye behov. Nasjonalbibliotekets avdeling for økonomi, personal og jus (ØPJ) hadde fått flere ansatte etter å ha innlemme hele eller deler av flere institusjoner. Dermed klarte de seg ikke lenger med lokalene i åttende etasje i Nasjonalbiblioteket. Åttende etasje i den delen av bygget tilsvarer fjerde etasje i publikumsdelen. Samtidig som en avdeling trengte mer plass, trengte NLI mindre. Biblioteket, som gjennom åra hadde vokst kraftig og dermed krevde mye plass, ble innlemma i Nasjonalbibliotekets samling. I løpet av våren 2018 ble alle bokhyller tømt, og bøker og tidsskrifter ble enten sendt til Mo i Rana for digitalisering eller plassert midlertidig på magasin. NLIs plassbehov kunne dermed greit dekkes i lokalene i åttende etasje, slik at NLI og ØPJ bare kunne bytte plass.
NLIs seminarer 1958-2006
Oversikten omfatter faglige konferanser, kurs og seminarer som NLI har stått som arrangør av, alene eller i samarbeid med andre. De som er markert med *, inngår i serien ”forskerseminar”, som har vært rettet mot forskningsfronten innenfor bestemte felt. Deltakelsen har dermed vært mer selektivt preget enn ved de andre seminarene.
| År | Tema | Kurssted | Medarrangører, samarbeidspartnere |
|---|---|---|---|
| 1958 | ”Arbeidskonferanse” om sentrale problemer som lokalhistorikarar står overfor. (Tradisjonsstoff, tolkning og skrivemåte av navn, NLIs konsulenttilbud m.m.) | Oslo | |
| 1962 | Kurs for lokalhistorikere i Sunnhordland. | Folkeopplysningsrådet og UiB | |
| 1968 | Gardshistorie. | Øksnes, Nordland | Norges lærerhøgskole og styret for Felleshistorien for Lofoten og Vesterålen |
| 1968 | Kurs med tema lokalhistorie i skolen, gardshistorie, arkeologi. | Eiker, Buskerud | Kontoret for opplysningsarbeid ved UiO, Studienemnda for Buskerud, Eiker historielag |
| 1969 | To kurs med tema som hobbyoppgaver i lokalhistorie, lokalhistorie i undervisningen, lokalhistorie som kulturvern og garden og kulturlandskapet. | Buskerud | Studiesamnemnda for Buskerud, Kontoret for opplysningsarbeid ved UiO |
| 1970 | Lokalhistorie i skolen. | Vågå, Oppland | Statens lærarkurs |
| 1971 | Lokalhistoriske årbøker. Redaksjon. Typografi. Økonomi. | Lillehammer | Norsk kulturråds utvalg for lokalhistorie |
| 1972 | Lokalhistorie fra gard til tettsted. | Utstein kloster, Rogaland | Norsk kulturråd, Rogaland Akademi og Universitetet i Bergen |
| 1974 | Lokalhistoriske samlinger. Formål, innhold og organisasjon. | Oppdal, Sør-Trøndelag | Norsk kulturråd |
| 1975 | Lokalhistorie i vårt århundre. Nyeste tids lokalhistorie. | Søgne, Vest-Agder | Agder historielag, Norsk kulturråd |
| 1977 | Bygdeboka i praksis. | Vang, Hedmark | Hedmark Historielag, Norsk kulturråd |
| 1978 | Forholdet mellom byen og bygda ca. 1560-1975. | Ørsta, Møre og Romsdal | Sunnmøre historielag, Norsk kulturråd |
| 1978 | Praktisk historielagsarbeid. | Bø, Telemark | Landslaget for bygde- og byhistorie, Norsk kulturråd |
| 1978 | Nye metoder i studie av tidlig norsk bosettingshistorie.* | Utstein kloster, Rogaland | Norsk agrarhistorisk forskergruppe, Rogaland Akademi, NAVF |
| 1979 | Distriktshistorie. Problemer, metode, organisering. | Selje, Sogn og Fjordane | Nordfjord Sogelag |
| 1980 | Lokalhistorie og samfunn.* (Ianledning NLIs 25-årsjubileum.) | Hurdal, Akershus | |
| 1981 | Sjøen og lokalsamfunnet. | Lyngør, Aust-Agder | Agder Historielag |
| 1982 | Etterkrigstidas lokalhistorie.* | Tjøme, Vestfold | |
| 1983 | En lokalhistorie blir til. (Fra idé til bok.) | Røros | |
| 1984 | Kvinnekår i det gamle samfunn. | Rapham (Sel), Oppland | |
| 1985 | Edb og lokalhistorie. | Skiphelle (Frogn), Akershus | |
| 1986 | Bygdeboka og bygdefolket. Formidling av lokalhistorie. | Sola, Rogaland | |
| 1987 | Lokalhistoriske årbøker. Trykkingen. | Bårdshaug (Orkdal), Sør-Trøndelag | |
| 1988 | Tingbokseminar. (Tingbøker som kilde, tingbøker og edb) | Rapham (Sel), Oppland | Tingbokprosjektet, UiO |
| 1989 | Lokalhistorikeren og kommunearkivene. | Mosjøen, Nordland | |
| 1990 | Bygdesamfunnet – en sammensatt helhet. | Flåm, Sogn og Fjordane | |
| 1992 | Kilder i Riksarkivet. | Oslo | |
| 1993 | Edb og lokalhistorie. | Vågå, Oppland | |
| 1994 | Boknemndas arbeidsoppgaver. | Trondheim | |
| 1995 | Skifter som kilde til lokalhistorie. | Bergen | |
| 1996 | Jubileumsseminar. Blikk på lokalhistorie. | Oslo | |
| 1996 | By- og bygdehistorie for etterkrigstida.* | Oslo | |
| 1997 | Slekt og lokalsamfunn. | Granavollen (Gran), Oppland | |
| 1999 | Fra gard til grend? Hvordan utvikle gards- og slektshistoria? | Toten, Oppland | |
| 1999 | Norsk byhistorie – tid for syntese?* | Selbusjøen, Sør-Trøndelag | HIFO/Norsk komite for byhistorie og Historisk institutt NTNU |
| 2000 | Norsk lokalhistorie ved milleniumsskiftet. Status og framtidsperspektiv. | Tønsberg | Landslaget for lokalhistorie |
| 2001 | Person- og stedsnavn i lokalhistoria. | Oslo | |
| 2002 | Religion, prest og kirke i lokalsamfunnet. | Røros | |
| 2003 | Kulturmøter. Lokalsamfunnet, lokalhistorien og møtet med det fremmede. | Bodø | |
| 2004 | "Norsk digitalt lokalhistorisk bibliotek". Lokalhistorie og folkebibliotek - hvilke utfordringer står vi overfor? | Oslo | Høgskolen i Oslo og ABM Utvikling |
| 2004 | Musikk, identitet og sted. | Kragerø | |
| 2005 | IKT i lokalhistoria. | Volda | Høgskulen i Volda |
| 2005 | Kurs i utgivelse av årbøker. | Oslo | Landslaget for lokalhistorie |
| 2005 | Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner? | Oslo | Kommunal- og regionaldepartementet |
| 2005 | Stedsans. Stedet - opplevelsen – formidlingen. | Oslo | Høgskolen i Oslo og ABM Utvikling |
| 2006 | Tekstiler og lokalhistorie. | Oslo | Norsk Folkemuseum |
Instituttledere/seksjonsledere
- Rolf Fladby, 1956–1986
- Harald Winge, 1986–1999
- Knut Sprauten, 2000–2018
- Dag Hundstad, 2018–2022.
- Marthe Hommerstad, 2022–.
Ansatte
Ansatte pr oktober 2024:
- Marthe Hommerstad: Seksjonsleder
- Ola Alsvik: Forsker
- Martin Fredriksen (i engasjement)
- Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen): Spesialbibliotekar
- Marthe Glad Munch-Møller: Rådgiver
- Chris Nyborg: Seniorrådgiver
- Trond Nygård: Seniorrådgiver
- Olve Utne: Seniorrådgiver
- Marianne Wiig: Seniorrådgiver
Se også
Litteratur og kilder
- Råd, ressurs og rettleiing. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Videre lesing
- Hundstad, Dag: Norsk lokalhistorisk institutt. "Den glade vitenskapen" på Nasjonalbiblioteket, i Lokalhistorisk magasin, 1/2019, s. 10-13.
- Sprauten, Knut: «Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) i perioden 2006–2016. Noen hovedtrekk», i Heimen 4/2017.