Frode Rinnan

Foto: Oslo Museum (1940).

Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.

Bakgrunn

Rinnan som fange på Grini, bildet tatt i skogen i nærheten. De to hvite stripene på hans venstre erme viser at han var vorarbeiter (arbeidsleder).

Foto: fra Griniboken, bind I, side 65 (høsten 1941).

Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1955) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i Trondheim da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok realartium i 1925. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende Norges tekniske høgskole hvor han avla arkitekteksamen i 1930. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt Studentersamfundet virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.

Virke

Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.

Fra mars 1937 var han arkitekt for idrettsadministrasjonen i Oslo kommune og arbeidet med utvikling av idrettsanlegg.

Under andre verdenskrig var han involvert i illegalt arbeide, og satt først fengslet på Grini fram til 30. september 1943, da han ble sendt til Sachsenhausen hva han satt resten av krigen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for utvidelsen av leiren til en brakkeleir, og da den første brakken var innflytningsklar 18. april 1942, ble han satt i isolasjon for overføring til Tyskland. I den første tiden på Grini ble han kjent med Einar Gerhardsen og andre senere viktige samarbeidspartnere.

Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet (1957) og Njårdhallen (1960) i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi (1951).

Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var Keyserløkka (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955, Tveita, disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom 1963 og 1969, Oppsal senter (1962-1964, revet sommeren 2016), Hovseter (1970-1976) samt Haugerud og Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).

Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.

Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen. I fødebyen Trondheim er Frode Rinnans veg mellom Strinda og Moholt oppkalt etter ham.

Utførte arbeider

Hokksund Folkets Hus og kino, Hokksund (1938) etter 1. premie i engere konkurranse 1937, første selvstendig utførte arbeide
Folkets Hus, Malm samfunnshus, Verran (1947–56) sammen med Tor Skjånes og Anne Lise Aas
Bygningsarbeidernes Hus, Henrik Ibsens gate 7, Oslo (1938)
Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern, Oslo (1964)
Boligområder for OBOS sammen med Tveten og Colbjørnsen: I Oslo når ikke annet er nevnt.
- Nordre Åsen borettslag, Kjelsåsvn. og Åsensvingen (1948–50)
- Borettslagene Keyserløkka Nord (1947–49), øst (1952–53) og Sør (1951–53), Bergljots vei, Grensevn., Einars vei, Finns vei og Eindrides vei
- Hovin borettslag, St. Jørgens vei 1–75 og 2–32 (1952–54)
- Valle borettslag, Vallefaret 1–23 og 2–22 (1952–54)
- Teisen Vest, Agmund Bolts vei 1–51 og 2–64 (1950–54)
- Gamlehagen borettslag, Langbølgen, Skifervn., Hellinga, Gamlehagen og Radarvn. (1955–56)
- Knausen borettslag, Radarvn. (1956–58)
- Sammen med Tveten: Teisen borettslag, Teisenveien, Klosterheimvn., Regnbuevn., Prost Hallings vei og Spektrumvn. (1949–52)
- Utførende arkitekter for Odd Nansen, Rabben borettslag, Steinspranget, Mellombølgen og Kvartsvn. (1954-56 og -62)
- Langbølgen borettslag, Langbølgen (1956–57)
- Pynten borettslag (unntatt høyblokken), Grusvn., Granittvn. og Mellombølgen (1957–58)
- Rimveien borettslag, Regnbuevn., Rimvn. og Teisenveien. (1959–60)
- Teisenløkka borettslag, Teisenvn. 41 og 43 (1959–60)
- Borettslagene Byggveien (1960–62) og Havretun (1960–63), Havrevn.
- Oppsaljordet borettslag, Haakon Tveters vei 86 (1962–64)
- Haugerud borettslag, Haugerudvn. og Stjernemyrveien (1965-67)
- Solfjellet borettslag, Haugerudvn. (1965-67 og 1969–70)
- Fagerholt borettslag, Dr. Dedichens vei (1970–72)
- Stubberudlia borettslag, Tvetenvn. (1972–73)
- Setra borettslag, Hovseterveien. (1974–76)
Reguleringer: Lambertseter sør (1950)
- Disposisjonsplan, Tvetenområdet (1952)
- Blindernområdet for Universitetet i Oslo
Idrettsbygg og anlegg
- Holmenkollbakken (1947–51), utvidelser av bakken og anlegget (1962 og 1982)
- Bislet idrettsarena, ombygginger (1939 og 1952)
- Jordal Amfi (1951)
- Hamarhallen, Hamar (1955)
- Njårdhallen, Sørkedalsvn. 106 (1960) sammen med Roar Wik
- Frognerbadet, Middelthuns gate 28 (1957)
- Farrishallen, Larvik (1965)
- Marienlyst bad, Drammen (1965)
- Nebbursvolden bad, Lillestrøm (1967)
- Idrettshaller ved Haugerud, Hovseter og Blindernveien skoler
Konkurranseprosjekter:
- 3. premie Oslo kommunes boligkonkurranse 1934
- 2. premie Linderudkonkurransen 1956
- Innkjøp Stridsklev, Porsgrunn 1968