Fil:Andreas Emil Erichsen gravminne.jpg

Gravminne, Vår Frelsers gravlund i Oslo for skolemannen og historikeren Andreas Emil Erichsen (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (1848-1940). Erichsen var elev ved Christiania katedralskole fra 1851 og ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som Rudolf Keyser og Oluf Rygh, og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved Aars og Voss skole i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter Johannes Steen. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL) Andreas Emil Erichsen i Historisk befolkningsregister.

Eget bilde

14. september 2013

Stig Rune Pedersen

Se nedenfor.