Bernt Kristian Kristoffersen (f. 1866)

Bernt Kristian Kristoffersen, 22. oktober 1900

Foto: Digitalt fargelagt i Digitalarkivet

Bernt Kristian Kristoffersen (født 24. desember 1866 i Ås kommune, død mellom 1946 og 1950) gikk under kallenavnet «Kapteinen», og satt store deler av livet sitt på sinnssykeasyl som kriminell.

Oppvekst

Bernt Kristian ble født på julaften 1866 i Nordby i Ås, av skorsteinsfeier Christoffer Hansen og Berte Marie Palmersdatter. Foreldrene var omstreifere uten fast bosted, og Bernt Kristian og hans 4 søsken streifet rundt både med moren og faren i oppveksten.

Da han var 15 år ble han satt bort til en forretningsmann i Bærum for arbeid, kost og losji, slik at han kunne følge konfirmasjonsopplæringen. Til konfirmasjonen 1. oktober 1882 i Bærum skrev pastoren at Bernt Kristian har «Gode kundskaber, meget gode Evner, god Flid og meget godt Forhold under Confirmationen”. Attesten var ikke verdt mye for Bernt Kristian, og som 16-åring i 1883 begynner han et langt liv som omstreifer på egen hånd. Etter et par tyveridommer i Drammen og Holmestrand i 1884, ble han sendt til Christiania sinnssykeasyl for behandling, før han deretter forsøkte seg å ta hyre til sjøs. Derav kallenavnet hans, "Kapteinen", som han fikk i guttengjengen, "Kutorvgutterne", som han hang med på Grønland i Kristiania.

Sensommeren 1884 gikk han til fots til Tønsberg, og fikk hyre på skonnerten "Frick" som seilte til Nederland. Avmønstret deretter i Moss, og gikk igjen til Tønsberg, og fikk ny hyre. Denne gang med skonnerten "Brian", som skulle til England og Tyskland. Etter 2 måneder derimot, i Danzig, rømte han. Han påsto at "Korken var daarlig". Han kom seg tilbake til Kristiania, sjøveien, via København.

Bernt Kristian var på dette tidspunktet kun 18 år, og hans framtid ville fra da være preget av omstreifing, fengselsdommer og asyl-opphold.

Mental helse

Kriminalasylet i Trondheim, ca 1900

Gaustad sinnssykehus, Kristiania, 1890-tallet

Foto: Olaf Martin Peder Væring

Bernt Kristian ble tidlig i livet behandlet for psykiske problemer, hvilket på den tiden var håndtert av de forskjellige "sinnssykeasyl" i landet. Etter fengselsdommene hans, tidlig 1884, ble han allerede som 17-åring identifisert som mentalt avvikende, og ble sendt til Christiania sindssykeasyl for første gang. Han fikk diagnosen som sinnssyk med "melancoli", som basert på den tidens psykiatri kun innebar at det ble identifisert et psykiske avvik, eller tilstand, i et tidlig stadium.

Psykiatrien på slutten av 1800-tallet var bl.a. basert på degenerasjonslæren hvor mental helse ikke var sett på som en sykdom, men en degenerert tilstand pasientens slekt var i, som igjen resulterte i avvikende oppførsel som f.eks. alkoholforbruk. Var man i tillegg omstreifer eller hjemløs bekreftet dette ofte et avvik som innebar en sinnssyk tilstand. Teorien var også at avvikene var tilknyttet slekten, og at en slik "sinnssyke" tilstand ble arvet og forsterket i hver ny generasjon, helt til slekten var utryddet. Alle straffefanger på den tiden ble registrert om man hadde sinnssykdom i slekten, for å forutsi/forklare kriminell oppførsel, og f.eks. lettere begrunne innleggelser på sinnssykeasyl.

Siden han nå allerede som tenåring hadde blitt identifisert som "sinnssyk", ville alle framtidige arrestasjoner kunne vurderes som "avvik" i tillegg til selve den straffbare handlingen. Behandling av "avvik" ble håndtert av asylene, og overføring til et asyl fra en fengsling gjorde løslatelsestidspunktet potensielt utsatt på ubestemt tid. Bernt Kristian satt rundt 30 år av sitt liv på sinnssykeasyl, som vist i tabellen under.

Opphold på sinnssykeasyl

Periode	Asyl
1884 (juni)	Christiania sindssykeasyl
1884 (desember)	Christiania sindssykeasyl
1888-1890	Gaustad sinnssykeasyl
1891-1892	Gaustad sinnssykeasyl
1895	Rosenberg asyl
1896-1898	Trondheim kriminalasyl
1898	Christiania sindssykeasyl
1902-1921	Trondheim kriminalasyl
1921-1925 (ca).	Neevengården asyl

Kriminell karriere

Bernt Kristian ble i 1884 fengslet for tyveri og innbrudd i både Drammen, Holmestrand og Kristiania. I Drammen ble han dømt 8. januar 1884 til 20 dagers fengsel, og i Holmestrand 27. april 1884 dømt til 24 dagers fengsel. Som nevnt over, forsøkte Bernt Kristian seg med arbeid til sjøs deretter, men etter at han kom tilbake til Kristiania falt han tilbake til innbrudd og tyveri som grunn for livsopphold.

Tyveri-raid

13. desember 1884 dømmes han til 120 dagers fengsel i Kristiania for innbrudd og tyveri. Dommen var opprinnelig satt til i overkant av 50 dagers fengsel, men ble øket til 120 dager etter innrømmelsene fra oppholdet på sinnssykeasylet i Kristiania. Etter løslatelse fortsetter Bernt Kristian tyveri-raidene sine. Ustabil mental helse og manglende fast bolig var heller ikke den gang en god kombinasjon, og det tok ikke lang tid før han igjen var arrestert og fengslet. I 23. juni 1885 ble han i Kristiania dømt til 15 nye dagers i fengsel for tyveri. Etter den løslatelsen dro han de neste månedene rundt på Østlandet, og fortsatte innbrudd og tyveriene. 28. desember 1885 ble han således dømt i Larvik til 1 års straffearbeid for en serie med tyverier. Han hadde skaffet seg, eller laget, falske nøkler, og tok seg inn i leiligheter hvor han typisk tok lommebøker eller penger han fant. I Larviks byrett innrømmet han innbrudd i Fredrikstad, Tønsberg, Larvik, Arendal og Kristiansand. Bernt Kristian ble sendt til Botsfengselet for soning, og satt der fra 11. januar 1886 til 11. november, samme år.

Fengslingsreferat

I fengslet ble han registrert som en «Meget daarlig Fange», og fikk til stadighet ekstra straffer på vann og brød, typisk for å ha forsøkt å kommunisere med medfanger. Fengselsinspektøren noterte også at Bernt Kristian snakket alltid om penger, selv om Bernt påstod ved løslatelse at han ikke mer ville stjele penger. Bernt sa også til inspektøren ved løslatelsen at «Et er det at opføre sig slet paa et sted som dette og et andre er det at opføre sig slet i fri tilstand». Da han slapp ut 11. november 1886, var han enda ikke 20 år gammel.

Rømninger fra Gaustad

Bernt Kristian holdt til på Østlandet, og neste arrestasjon kom i Moss i 1887. Han ble arrestert 23. september 1887 for tyveri sammen med to 15-årige gutter, og med hans allerede betydelige rulleblad fikk han 2. november 1887 en dom på 3 år og 3 måneder for handlingen. Han ble sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, og begynte soningen 5. november 1887. Bernt slet mentalt ved denne soningen, og ble 20. oktober 1888 overført til Gaustad sinnssykeasyl i perioden for behandling. Herifra klarte han å rømme hele 2 ganger, i august og desember 1889. 18. august 1889 rømte han og en annen omstreifer fra Gaustad. Etterlysningen lød:

Bernt Kristian Kristoffersen, "Kapteinen", født i Aas 24/12-66, konfirmeret i Bærum, 1,69 cm høi, mørkt Haar, graa Øine, spæd, B. K. K. paa høire og et Aker paa venstre Haand, indsat i Akershus Strafanstalt 5/11-87 til Afsoning af 3 Aar og 3 Maaneders Strafarbeide for Tyveri, tidligere 5 G. straffet, indlagt paa Gaustad som sindssyg.

Bernt ble fanget igjen i begynnelsen av september 1889 i Eidanger. Direktør Lindbo ved Gaustad skriver en erklæring til Kristiania-politiet:

"Han må ansees som en person der stadig i mere og mindre grad lider af sindssygdom og på grund af sine for samfundet ikke uskadelige handlinger bør han være under opsigt i asyl eller om dertil ikke er anledning i privatforpleining"

Natt til 2. desember 1889, klarte Bernt igjen å rømme, denne gang med en annen omstreifer, "båtfanten" Lars Olaf Olsen, som hadde kallenavnet "Kaptein Ugreia". Denne gang ble friheten kortvarig, da Bernt arresteres uken etter i Skien, og sendes tilbake til Gaustad. Til tross for rømmingene blir Bernt kort etter benådet, den 17. januar 1890, og utskrevet fra Gaustad uken etter med status "i forbedret tilstand".

Fra Gaustad til fattigvesenet

Bernt Kristian ble satt under privat forpleining, og nå gikk det en liten periode hvor han klarte å holde seg utenfor murene. Men i september 1891 ble han igjen arrestert og fengslet i Sande for tyveri. Igjen blir han overført til Gaustad sinnssykeasyl , og igjen, 11. juni 1892, rømmer han derifra. Bernt var nok ikke en prioritert rømling eller forbryter hos politiet på Østlandet, så han ble ikke plukket opp igjen før 8. september 1892, da han arresteres for tyveri i Kristiania. Lovmyndighetene mente på dette tidspunktet at det nok ikke nyttet med ny innsettelse, og løslot ham et par dager senere, 12. september 1892, for at fattigvesenet i Aker kunne forsøke å ta seg av ham.

Rosenberg asyl

Det virket som dette fungerte, og Bernt Kristian, nå 26 år gammel, holdt seg borte fra fengsel mer enn 2 år. 1. januar 1895 arresteres han likevel i Kristiania, igjen for tyveri, og igjen blir det besluttet at han skal sendes til asyl for observasjon. Han er på dette tidpunktet erklært som "uhelbredelig sindssyg", og Kristiania-politiet frafaller tiltale, men forlanger at han defineres som "farlig for den offentlige sikkerhet" med hjemmel i "sindssygelovens" §10, og at han innlegges på asyl. 16. februar 1895 transporteres han så til Rosenbergs asyl i Bergen. På Rosenberg oppfører han seg høflig, stille og rolig, men tar seg friheten med å dra inn til byen uten lov ved flere anledninger. "Han syntes, at det var godt at komme ud for at lufte sig en stund", sa han, men returnerte til asylet på kvelden de fleste ganger på egen hånd. Etter 2 måneders opphold skrever Bernt Kristian et brev til doktoren ved asylet, for å forsøke å forklare ham hans egen situasjon:

Rosenbergs asyl 5/3-95

Herr Doktor

Jeg tillader Mig herved at Gjøre dem Opmerksom paa at jeg nu snart saa at de lod mig slippe op. Jeg har nu været i Arest over 2 maaneder og det Synes Jeg er Fulstendig nok fordi at jeg Kom til at tage mig en Taar over tørsten, Hvilket etter min formening 2 Kroners Mulkt hvilde have været Fulstendig nok. For Det er Sandsynligvis af den grund de holder mig Indestengt hær at di er Bange for at jeg skal forsvinde saa snart Jeg Kommer Op. Men jeg vil simpelt Hen Bemærke at for den Sags Skyld Saa Bliver det vist Omtrent det samme Hvor den Anbringer mig henne for hvis jeg vil legge midt hode i Blødt som man siger og Begynde at Spekulere Derpaa saa finder jeg nok en vei Til at Komme udt. Paa hvad slags maade det end Kunde Blive. Men det har Jeg Aldeles ingen lyst til saameget mere som det jo ikke vilde være Til nogen fortjeneste for mig men paa den anden side saa tror jeg nok Hvis Doktoren vil indrømme at det just ikke er videre Hyggelig for en Rask frisk mand at gaa indestengt til hver dag saameget mindre som at Jeg denne gang Paa ngen maade har fortjent det. Men de vil Kanske sige som saa Herr Doktor: Hvad kan vi gjøre ved at Politiet har sendt dig hid hvortil jeg vil svare at om Politiet gaar urettferdig frem Hvilket hvist hender alt for ofte saa var det derfor ikke sagt at andre skulde gjøre det. Min mening er nu at Forblive hær indtil Doktoren har fundet udt hvorhvidt jeg er gal heller Rigtig og det skal der vel ikke saa Forfærdelig lang Tid til og Jeg nærer ingen tvil om at Herr Doktoren vil Skrive mig udt som Bra. De vil medføre dette at om jeg en Anden gang var saa uheldig at Komme i Krangel med Politiet Hvilket let Kan hende sig naar dem uden vidre arresterer folk som intet har forbrudt saa vilde jeg da Blive fri for at Blive Transportert Baade hid og did som en Anden Bytting. Havde Jeg villet Rømt saa havde Jeg god Anledning til at Kunde absentert mig før Jeg Kom hid men det har jeg som sagt ingen lyst til og de Kan Gjerne slippe mig op.

I haab Om at hos Doktoren vil Tage lidt i Betragtning hvad Jeg har hær Framført Forbliver Jeg med megen Agtelse ærbødigst

Bernt Kristian Christoffersen

Asylet registrerte at til tross for de mange utfluktene til Bernt Kristiam, så var han "forbedret", og de avtalte med Akers fattigkommisjon at han skulle tas over av dem. 27. oktober 1895 ble han derfor hentet av en mann fra Akers fattigkommisjon, som transporterte Bernt Kristian tilbake til Kristiania.

Kriminalasylet i Trondheim, første gang

2 måneder senere, på hans 29-årsdag i 1895 ble han igjen plukket opp av Kristiania-politiet for tyveri, og denne gang ble det besluttet at han måtte sendes til kriminalasylet i Trondheim. Dit ble han transportert 29. april 1896, og satt der til han ble utskrevet nesten 2 år senere, 31. januar 1898, med betingelse om "med paalæg om at melde sig for fattigforstanderen i Østre Aker for at erholde reisepenge til Skiptvedt, hvor han akter at tage ophold.". Skiptvet var definert som hjemstedet hans, men Bernt Kristian dro ikke dit, og endte istedenfor ikke overraskende opp med ny tyveridom i Kristiania, samt ny observasjon. Han arresteres for tyveri 12. mars 1898, og sendes til Kristianias sinnssykeasyl for observasjon måneden etter, den 21. april 1898. Det ble konkludert med at han var strafferettslig ansvarlig, og 16. august 1898 dømmes han til 2,5 års straffearbeid, og innsettes på Akershus straffeanstalt.

Kristiansand jernbanestasjon

Han ble løslatt på prøve 22. oktober 1900, snart 34 år. Kristiania fengselsselskap forsøkte å organisere hjelp til Bernt Kristian slik at han skulle komme ut av den onde sirkelen med mangel på jobb og bolig, og dertil tyveri som middel til overlevelse. De ordner med billett til England med dampbåten "Orlando" for at han skulle kunne dra dit for å søke etter hyre til sjøs, samt 15 kroner i lommepenger. Dampbåten anløp Kristiansand 26. oktober på vei fra Kristiania, hvoretter Bernt Kristian gikk i land i påvente av neste etappe. I byen traff han en tidligere straffefange, Ditlev Zernikow, som hadde som levebrød å finne personer med penger til drikke og moro. De drakk seg fulle på Bernt Kristians penger, hvoretter Bernt Kristian også hentet sine klær på dampskipet, og solgte disse, slik at de kunne drikke mer. Etter denne hendelsen var han tom for penger, og dampbåten hadde reist videre uten ham. Han slang rundt nede ved fergeleiet et par dager, før Zernikow kontaktet ham igjen. Sammen brøt de seg inn i Kristiansand jernbanestasjon, 1. november 1900, med en falsk nøkkel. Dessverre for dem ble de tatt på fersk gjerning av en konstabel som hadde sett dem luske rundt stasjonen. 14. november 1900 ble således Bernt Kristian dømt til nye 4,5 år med straffearbeid, og 19. desember samme år, returnert til Akershus straffeanstalt for soning.

Langtidsopphold på asyl

Bernt Kristian hadde på dette tidspunktet brukt opp troverdigheten mht. rehabilitering. Med den tidens definisjon av psykiatrisk avvik, hans stadige tilbakefall til kriminalitet og hans små ulydigheter i fengsel gjorde ham til kandidat til lengre asylopphold. 9. juli 1902 overføres han således til Trondheim kriminalasyl, og denne gang for lang tid. Han skrives ut først nesten 19 år senere, 31. januar 1921, men kun til viderebehandling på Neevengården asyl i Bergen.

Siste fengselsstraff

Det er uklart hvor lenge han ble på Neevengården, men i 1926 er han tilbake på Østlandet hvor han 7. januar 1926 ble arrestert i Bærum for innbrudd. Bernt Kristian var nå i sitt 60. år med signalement:

1,67, middels legemsbygning, blaa øine, blondt haar, skaldet, graa knebler, tilbakeløpende pande, utbuet stor næse, blonde øienbryn, et anker i venstre tommelgrep, blomstergren i høyre tommelgrep, sjømand og kvinde paa høire underarm

Han dømmes 23. februar 1926 til 90 dagers betinget fengselsstraff.

De siste årene

Etter dette klarte Bernt Kristian å holde seg borte fra politi- og lovmyndigheter. På et tidspunkt slår han seg ned på Lund gard på Kløfta nord for Oslo. På hans 80-års dag i 1946 kan man lese i avisen at

Han er fremdeles rask og følger godt med. Går hver dag til Borgen etter posten

Det er usikkert når Bernt Kristian dør, men sannsynlig før 1950 siden han ikke er registrert i de nasjonale oversiktene over dødsfall som startet da.

Bilder

• 

  Forbryterportrett registrert under 1884.

• 

  Forbryterportrett tatt ved løslatelse 11. november 1886, etter å ha sonet 1 års straffearbeid ved Botsfengselet.

• 

  Portrett fra oppholdet ved Rosenberg asyl i 1895. Bildet var vedlagt pasientjournalen.

• 

  Forbryterportrett tatt april 1896, når Bernt Kristian ble overført til Trondheim kriminalasyl fra Botsfengselet

• 

  Forbryterportrett tatt 12. mars 1898 da Bernt Kristian ble arrestert for tyveri i Kristiania

• 

  Forbryterportrett tatt ved løslatelse fra Akershus straffeanstalt i oktober 1900, etter å ha sonet en 2,5 års dom. Han ble arrestert igjen 2 uker senere i Kristiansand, og returnert til Akershus med en ny 4 års dom.

Litteratur og kilder

• Bernt Kristian Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
• Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 23, 1885-1886, fangenummer 885, side 113 i Digitalarkivet