Arne Sigve Klungland
Arne Sigve Klungland (født 27. juli 1950, død 5. april 2004 i Stavanger) var politiførstebetjent i Stavanger. Han var en erfaren polititjenesteperson med nesten 30 års tjeneste. Under NOKAS-ranet den 5. april 2004 rykka han ut med politiets kommandobil. Denne ble beskutt med et AG3-gevær, og Klungland ble drept da en av kulene traff ham i hodet.
Slekt og familie
Han var sønn av postmann Alf Oskar Klungland (1909–1991) og slakteriarbeider Anna Klungland f. Sigersvold (1913–2001), og vokste opp med foreldrene og ei søster i Flekkefjord.
Han ble i 1977 gift med Aslaug Klungland. De fikk to barn.
Liv og virke
Klungland begynte på Politihøgskolen i Oslo i 1973, og gjorde plikttjenesten ved Manglerud politistasjon. Deretter fikk han jobb ved Stavanger politikammer, hvor han ble livet ut. Han begynte som betjent i ordensavdelinga, og ble etter hvert førstebetjent. Han fikk også andre oppgaver; blant annet var han leder for flere redningsaksjoner. Klungland var kjent som en som ikke så gjennom fingrene på ting når han var i tjeneste, men var samtidig en av de i politiet som klarte å nå gjennom til kriminelle og roe ned farlige situasjoner.
Da NOKAS-ranerne satte i gang sin aksjon satte de fyr på en lastebil utafor politiets garasje. Utrykninga ble derfor vanskelig, og det oppsto raskt kaotiske forhold med skuddveksling ved Domkirkeplassen. Klungland kjørte som operativ uteleder inn i Kongsgata, der tellesentralen lå, og stoppa utafor Maritime Hotell for å avklare situasjonen. Han hadde skuddsikker vest på seg, og hadde med seg hjelm og en MP5-maskinpistol. I samme gate sto Kjell Alrich Schumann, en av ranerne. Han avfyrte flere skudd med en AG3 mot bilen. I sin forklaring oppga han at han ikke hadde sikta mot personen i bilen, men faktum er at en av kulene traff Klungland i hodet, og at han døde i bilen etter kort tid. Klungland hadde på politikammeret sagt til kolleger at han skulle gå først - han ville spare yngre kolleger med små barn for å utsette seg for så stor fare.
Klungland ble begravet fra Stavanger domkirke den 14. april 2004. De som deltok kunne se et kulehull i et av glassmaleriene. Justisminister Odd Einar Dørum, politidirektør Ingelin Killengreen og Kripos-sjef Arne Huuse var blant de som møtte opp fra offisielt hold. Inne i domkirka var 800 mennesker til stede, og mange sto også utafor og hørte på direktesending fra seremonien på radio. Etter seremonien i domkirka kjørte en kortesje med bårebilen og flere busser eskortert av politimotorsykler til Riska kirke.
Det er svært sjelden at polititjenestemenn blir drept i tjeneste i Norge, og tapet av Klungland var et stort sjokk. Det fikk også den konsekvens av NOKAS-ranet ble et ran med dødsfølge, og alle tilgjengelige ressurser ble selvsagt satt inn i jakten på ranerne. Etter tre rettsrunder ble fasit for Schumanns del 16 års forvaring med en minstetid på 10 år.
Sønnen Kjetil Klungland besøkte både Schumann og David Toska i fengsel for å få svar på noen av spørsmålene han satt med etter farens brå og voldsomme død. Han beskrev samtalene han hadde som gode og forsonende, og mente at det ikke hadde vært deres hensikt å ta liv - men at man også må ta inn over seg at nettopp det kan skje når man avfyrer våpen midt i en by.
Drapet på Klungland ble vist i filmen Nokas fra 2010. De etterlatte ble kontakta, og dattera Renate Klungland uttalte at hun mente at filmen rippa opp i vonde minner og ikke burde lages. Drapet er vist på en måte som er så skånsom som mulig, men bare seks år etter tragedien er det ikke vanskelig å forstå at dette var tungt for familien. Morten Wold Larsen hadde rollen som Klungland i filmen.
Ettermæle
Arne Sigve Klungland var en høyt respektert og elsket politimann i Stavanger-politiet, og en av de mest kjente og beste i politikorpset. Han ble tragisk drept den 5. april 2024 under et væpnet ran, noe som rystet både hans nærmeste og kollegaer. Hans bortgang har satt dype spor i både politikorpset og lokalsamfunnet, og han huskes som en dedikert og lojal tjenestemann, en god venn, og en kjær far og ektemann.
Klungland var kjent for sitt smil, sitt gode humør og sitt sterke engasjement både i jobben og i sitt personlige liv. Som operativ uteleder i Stavanger-politiet hadde han ansvar for en gruppe kolleger, og han var kjent for å ta de rette avgjørelsene i kritiske situasjoner. Hans evne til å bevare roen og ta ledelsen i både redningsaksjoner og skadestedsarbeid gjorde ham til en verdsatt leder. Han var også en mentor for unge politifolk, og hans dedikasjon til å dele kunnskap og erfaringer var betydningsfull for mange i politikorpset. Klungland var svært opptatt av samhold mellom nødetatene og arbeidet aktivt for å bygge sterke relasjoner mellom politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten.
Klungland var også engasjert i flere frivillige organisasjoner. Han var aktiv i Røde Kors i mange år, og medvirket i skredredningstjenesten på Sør- og Vestlandet. Han var skredrådgiver og leder for plan- og beredskapsavdelingen i politiet i Stavanger, hvor han også bidro i utviklingen av politiets redningstjeneste. Klungland var redningsleder i flere store rednings- og leteoperasjoner. Han mottok blant annet Politiets Hederskors i 2005 etter sin død, for sitt offer og som en anerkjennelse for sitt eksepsjonelle arbeid og sin innsats i Politiet.
Politistasjonssjef Henry Ove Berg omtalte Klungland som en «hedersmann», og politidirektør Ingelin Killengreen beskrev ham som den «menneskelige politimannen» i sin minnetale. Berg fremhevet spesielt et uttrykk Klungland ofte benyttet i krevende situasjoner: «Under alle skarpe aksjoner sa han alltid: ‘Jeg går først, og dere går bak. For dere har jo små barn hjemme,’» uttalte Berg i sin minnetale. Dette uttrykket reflekterte Klunglands sterke lederegenskaper og hans omsorg for sine kolleger.
Utenfor jobben var Arne Sigve en aktiv deltaker i sitt lokalsamfunn, spesielt i Riska menighet, hvor han engasjerte seg i ungdomsarbeid og bygde sterke relasjoner med mennesker i alle aldre. Hans sterke tro på Jesus og hans evne til å dele denne troen med andre var en viktig del av hans liv. Klungland ble husket for å være en mann som visste å sette pris på livet, og han hadde en dyp tro på det evige håpet som finnes i Jesu oppstandelse.
Hans begravelse, som fant sted i Stavanger Domkirke den 9. april 2024, var en verdig avskjed, og tiltrakk seg hundrevis av sørgende som ønsket å ære hans minne. Mange politifolk og samfunnsrepresentanter, inkludert justisminister Odd Einar Dørum, deltok i seremonien, og det ble fremført musikk og minnetaler som reflekterte Klunglands liv. Hans familie og nærmeste venner delte også personlige minner om mannen de mistet, og hans tro på Guds kjærlighet og frelse var et sentralt tema under seremonien.
Litteratur og kilder
- Arne Sigve Klungland i Historisk befolkningsregister.
- Nokas : filmmanus. Utg. Solum. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandal, Frode. Jeg går først : Arne Sigve Klungland hadde bestemt seg for å nyte livet, drømmen ble knust av en Nokas-raner. Utg. Lunde. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Widerøe, Rolf J.. Dødsranet. Utg. Gyldendal. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.