I all anstendighets navn!

Jeg må jo huske å ønske alle et riktig godt nytt år

med de beste ønsker om et flott og innholdsrikt 2016!

(Så skal jeg så snart som mulig prøve å samle trådene og fortsette der jeg slapp...)

Navnefest

Da jeg fikk barn for (hjelpes meg) snart 27 år siden, tror jeg flertallet valgte å døpe barna sine. Som knapt 20-åring tror jeg ikke at jeg tenkte på noe annet alternativ, visste vel knapt at noe annet fantes. Mannen, som noen år tidligere hadde valgt å ikke konfirmere seg, var muligens inne på tanken om å la være, men nå ble det kirkelig dåp for den førstefødte. Og den andre- og tredjefødte. 

Det er litt annerledes nå. Nå er det stadig flere som velger alternativer til dåp og i dag har jeg for første gang overvært en humanistisk navnefest. En absolutt flott og høytidelig markering, som jeg uten tvil kunne ha valgt selv hvis jeg skulle ha valgt om igjen. I dag var det mitt yngste barnebarn som ble feiret i en verdig seremoni.

Mor og datter (evt. datter og barnebarn)

Henriette har stort sett tatt dagen med stoisk ro.

Ingen stor forskjell på et navnefestgavebord i forhold til et dåpsgavebord.

Til og med kakebordet er til forveksling likt dåpskakebordet.

Selveste kaken!

Far, mor og Henriette.  

Den syttende

Hipp hurra og gratulerer med dagen!

I dag slo 17. mai-været virkelig til! Med styrtregn og synkende temperatur(!), ble det første heldags innendørsfeiring av dagen ever. Men med korps og barnetog som går rett forbi huset, ble det mulig å suge til seg litt stemning uansett. Og med NRKs generøse 17. mai-sending, gikk man ikke glipp av så mye (Mannen ble så lei til slutt at han skifta kanal til Sinnasnekkern...).

4,7 grader er ikke rekord, men guffent nok!

Vi hadde selvsagt invitert til tradisjonell 17. mai-lunsj. Og målet her er egentlig å gjøre det så enkelt som mulig. Spekemat, eggerøre, ost - det skal ikke så mye til. Minipaiene var litt mer fikling.

Tradisjonelt og enkelt...

Ikke fullt så tradisjonelt, men dekorativt og fargemessig korrekt.

Kaker hører selvsagt med:

Minipavlovas med bær og vaniljekrem

Sjokoladekake med krem og bær - får det blitt mer 17. mai?

Også er man jo så heldig å få besøk av barnebarn! Dagens absolutt finest kledde i nydelig farmor-strikket nordlandsbunad med kyse og cape.

Hedwig i finstasen. Flankert av pappa Benjamin og tante Ida.

Og gula er i gang!

Tradisjonen tro har påsken blitt innledet med gulefest på jobben. Gulegave og guleantrekk er viktige elementer:

Tradisjonen tro iførte man seg gulelakk før gulefesten. Pent er det ikke, og lakken begynner å bli gammel og klumpete. Må huske å kjøpe ny til neste år...

Tradisjonen tro har jeg fått verdens fineste blomster fra Mannen til påske. 40 gule tulipaner:

Tradisjonen tro har vi innledet påsken med palmesøndagsbrunsj. Bakte kake med tradisjonssjokolade:

Tradisjonen tro har man tenkt å spise litt sunt i påsken. Tradisjonen tro blir det nok litt sjokolade også...

Se, hun strikker!

Når vi nå først er inne på temaet hobby: Jeg innbiller meg at det ikke er så mange som sysler med trolldeig i dag. Eller lager oppsatser av tørka blomster. (Undertegnede har bedrevet begge deler.) Når det gjelder strikking derimot, ser det aldri helt ut til å gå av moten. Det kan ligge i dvale noen år, men så blomstrer interessen opp igjen og "alle" strikker. Og strikketøyet blir dratt fram i både passende og mer upassende sammenhenger. På buss, i selskaper og til og med på jobbmøter. Jeg har strikka siden barneskolen. I perioder. Det aller meste har endt opp i uferdige produkter. Nå er jeg på kjøret igjen. Med mønsterstrikk. For hva er vel mer naturlig enn å begynne å strikke på en ullvott i mai måned?

Rødt, hvitt, men ikke blått. Selv om det er mai.

Oppsummering - light...

Oppsummering, ja. Av 2013. Det blir ikke lett!

Én ting er at 2013 har vært det nest dårligste bloggåret siden oppstarten av bloggen (i 2007, faktisk!), en annen ting er at Mac-en min valgte å ta et (forhåpentligvis midlertidig) farvel med meg for to dager siden. Og med Mac-en forsvant alle bilder (neida, ikke for godt. Man har lært. De ligger på minnebrikker. Usortert og umerket...) og mye av hjernekapasiteten...

Så hva skal man da si om 2013? Hvis jeg skal gjøre et forsøk på å rote litt i hukommelsen, så kommer jeg egentlig bare på noen få ting. Som Spania-ferie, konfirmasjon og at jeg fortsatt sto i joggebukse og piska krem da gjestene begynte å ankomme på julaften (noe som forøvrig fører til en hel haug med ideer til nyttårsforsetter...). Joda, jeg har fått med meg at noen storheter har gått bort og at vi har hatt regjeringsskifte og sånt noe, men i det store og hele tror jeg jeg må slå fast at 2013 sånt rent personlig har vært et litt - hmm - anonymt år. Men se, kanskje det er nettopp dét man kommer til å se tilbake på som de gode år? Hvem veit...

2013 - jula det var så grønt

Så, skal vi bare si det sånn da. Takk til 2013 for at du var! Velkommen til 2014 for hva du nå måtte bli!

Og med disse dype og filosofiske tanker vil jeg få ønske alle

et riktig godt nytt år!

Det nærmer seg!

Og det tydeligvis med stormskritt!

Det er selvfølgelig jula jeg snakker om. Drøyt fire uker sier kalenderen at det gjenstår før det ringes inn. Jeg bare står her og gaper. Var det ikke akkurat august? Er høstferien allerede over?

Én ting er at Plantasjen har full juleutstilling fra september og at julemarsipanen har en framtredende plass i butikkene fra og med oktober, men det er sånn det alltid har vært og sånn det skal være. Men i følge Instagram er jammen meg folk allerede ferdig med pepperkakebaksten og annen julebakst. Og det før jeg i det hele tatt har tenkt på å kjøpe med meg en boks krydrede julehjerter hjem fra Rema!

Mulig det er den lange og fine sommeren og den like fine høsten som har forstyrret biorytmen min. For jeg er jo egentlig et skikkelig julemenneske. Som ikke nødvendigvis er så tidlig ute, men elsker det meste som har med jula å gjøre. Men så langt kan juleforberedelsen i Heidi-heimen oppsummeres med dette:

15-åringen har latt skjegget gro. Fantastisk skjeggvekst på den jenta!

Jeg HAR faktisk blitt ferdig med en julegave. Eller faktisk 24. Fordi gaven er en julekalender. Som jeg måtte sende avgårde til mottaker i går.

Og i familieselskap i går ble sesongens første julemiddag servert. 

Så da gjenstår kun resten... 

Konfirmasjon og sånn...

Nå er snart noen nødt til å stoppe tida for meg! En rask titt på kalenderen i stad konstaterte at det kun var drøyt 13 uker igjen til jul. 13 uker! Det er jo ingen ting! Og for de som sier at, joda, det er goood tid, dem om det! For det er allerede åtte uker siden vi kom hjem fra ferien i Spania og vi har jo bare så vidt kommet innenfor døra!

Men, nå er det verken jul eller sommerferie vi skal snakke om her. Nå skal det handle om konfirmasjon. Til datteren, den yngste. Som allerede ligger en uke tilbake i tid. Konfirmasjonene altså, ikke datteren.

Noen er ute i veldig god tid med ting, vi er (som muligens kjent) det ikke. Heidi hadde overlatt anskaffelse av lokale til Mannen. Han fikset det tross alt sånn at vi hadde forrige konfirmasjon på Akershus festning. Sånn ble det ikke denne gangen. Noe Mannen glemte å fortelle Heidi. For han tenkte da at vi liksågodt kunne feire dagen hos sin far, som for så vidt har plass nok. Men da satte Heidi seg på bakbeina. Det er fint hos svigerfar, men å fikse og ordne og styre og stelle med alt selv når man skal ha mange gjester, dét har man gjort før. Og dét hadde man ikke lyst til igjen. Så Mannen ble sendt ut med lua i handa rett før ferien og fikk heldigvis napp på første forsøk. Og vi fikk flotte lokaler på Aur gjestegård. Med super service og deilig mat i mengder. Og så vidunderlig det er å slippe både pynting og ikke minst rydding! Det svir ganske godt i nettbanken, men det kan det få lov til å gjøre i forbindelse med en sånn anledning!

Det ble litt dårlig med fotografering på selve dagen og en gjennomgang av kameraet i ettertid, viste store mangler. Ingen bilder av konfirmant med søstre, foreldre eller besteforeldre. Nesten ingen bilder av gjester. Dårlige bilder av kakebord osv. osv. Men noen bilder som bekrefter at dagen fant sted, kommer her:

Litt enklere borddekking enn om jeg hadde hatt full kontroll selv, men pent og ryddig.

Gaver til konfirmanten.

Vi husket å sende bilde til kakebakeren, men glemte helt å ta med tekst! Men kaka ble pent pyntet og smakte fortreffelig.

Litt vedmodig at yngstedatteren er i ferd med å tre inn i de voksnes rekker, men vi er uendelig stolte av den vakre datteren vår!

Velkommen 2013

Med utvalgte elementer fra den Heidiske familie samt glimt av nabolagets fyrverkeri

ønsker jeg alle et fantastisk og innholdsrikt 2013!

Burger King vs. Tapas

Her, som sikkert veldig mange andre steder, regnet sankthansaften nærmest bort. Iallefall var grillmulighetene labre. Og vi, som hadde planlagt å grille, ble sittende tafatte uten å ane hva vi nå skulle finne på. Burger King, jublet 14-åringen. Ikke f..., tenkte jeg. Jeg markerer ikke sankthansaften OG 25-årsjubilering med burger og pommes frites! Dermed stormet vi til Rema et kvarter før stengetid og rasket med oss mulige tapasingredienser. Og en snau time seinere satt vi og gaflet i oss de lekreste retter en feiring verdig. Det er nesten så jeg vil påstå at Rema er nedskrytt og 14-åringen sa at maten var MYE bedre enn Burger King.

Maldonsaltede amandinepoteter, asparges med spekeskinke, krydrede kjøttboller, kyllingvinger, hjemmelaget tomatsaus, aioli, crabsticks, hvitløks- og chilimarinert scampi, oliven, lefserull med urteost og røkelaks.

Ca. 25

Hjemmemekka kort. OK, frihåndsklipping er ikke min greie. Men det er gjort i beste mening! (Og du og du som jeg savner hobbylering...)

Mens andre par ofte veit nøyaktig når de møttes, ble sammen, forlova, gift osv., så er det ikke helt sånn for Mannen og meg. Her er det snakk om litt mer glidende overganger. 

Ved en tilfeldighet havnet vi på samme russebil siste året på videregående. Men det tok lang tid før jeg skjønte hvem denne fyren som stadig hilste på meg var. Jeg kjente ham rett og slett ikke igjen. Noen gang. Helt fram til 1. mai -87. Da, i lettere russerus (sikkert veldig lett) falt jeg plutselig og uventet. Jeg vet ikke helt når Mannen falt, men jeg ga tydeligvis ikke opp og med litt glidende overgang ble vi omsider kjærester. (Og foreldre sånn ca. et kvarter seinere, men det er en annen historie...) Vi har ingen dato for når dette skjedde, men etter å ha vært sammen i 20 fant vi ut at det var greit å ha en dato. Og siden sankthans allerede hadde en dato, valgte vi den. Som jeg siden har husket, men som alltid kommer overraskende på Mannen. 

I dag har vi altså vært sammen i ca. 25 år. 25 år! Det er lenge. Det er mer enn halve livet. Vi er ikke så veldig romantiske, så vi kommer trolig ikke til å gjøre så mye ut av dagen (grilling hvis været holder), men jeg vil si som Bill Nighys rollefigur Billy Mack i MANNENS favorittfilm (en av dem, helt sant!) Love Actually:

It's a terrible, terrible mistake, Chubs, but you turn out to be the fucking love of my life. And to be honest, despite all my complaining, we have had a wonderful life. 

Hipp hipp!

Gratulerer med Kristi himmelfartsdag alle sammen! Og selvfølgelig 17. mai! Alltid hyggelig når meteorologene tar feil og værgudene er på vår side. Iallefall var de det her hos oss. Lite regn og knapt en paraply å se. 

Vi har vel hatt den roligste 17. mai-feiringa ever, siden vi i år ikke har hatt en eneste forpliktelse overfor skole eller andre ting. Og for første gang på 18 år har ikke vi hatt barn som har gått i tog heller, siden det på ungdomsskolen er vanlig at det kun er avgangsklassene som går. Så vi bare rusla ut og kikka litt på toget, kjøpte pølse og is og gikk hjem og forberedte lunsj. Og siden har vi bare blitt hjemme. 

Som nevnt tidligere, det er ikke så lett å finne 17. mai-stæsj når man farer rundt i butikkene timen før stengetid dagen før dagen. Men det ser jo 17. maiete nok ut her. Og røde nelliker (omtrent det eneste som var igjen bortsett fra svinedyre oppsatser) er en undervurdert blomst.

Dagens outfit - dottelidott dottum! Joda, jeg har to føtter. Den andre er trolig bare satt elegant bak den andre.

Mannens outfit fra omtrent samme vinkel. Bittesmå føtter...

Mannen fra en litt annen vinkel.

Eldstedatter rakk ikke toget (i dobbel betydning). Derfor legger jeg heller inn to bilder av de to yngste.

Jammen meg ble det ikke mat i år også! Omnom...

Og muffins med sjokoladekrem cupcakes med sjokoladefrosting (-ising? -topping?).

Og kronen på verket - flaggkaken! (Jada, det gikk litt fort...)

Sneak peak - dagen før dagen

Her er vi så langt fra i rute som man vel kan være - og som seg hør og bør i det Heidiske hjem. Ikke et gulv er vaska, ikke et støvfnugg fjerna og jeg sitter akkurat og lurer på om jeg skal bake én eller to kaker.  Og pai... Det sier vel sitt når jeg ramler ut i butikken kvart på åtte den 16. for å kjøpe blomster og lys. Det er ikke så mye blomster og lys å få kjøpt kvart på åtte den 16. Iallefall ikke i riktige farger. Men 17. mai skal det bli, lunsj skal vi holde og søvn er oppskrytt!

Det er jo noen farger som stemmer her!

Ungdommen nå til dags!

Det gjelder å være om seg og for seg hvis man skal få noe i seg og på seg som bestemora til Mannen sa. Man kan iallefall ikke si noe annet enn at det finnes kreative (og muligens litt late?) unger i nabolaget her!

Tid for russekortinnsamling - med egen postkasse.

Påskeharen - og påskeegget jeg ikke fikk

I godt over 20 år nå har jeg vært påskeharens assistent. Og i sånn ca. alle år (bortsett fra i fjor) har påskeharen glemt bort assistenten sin. Men i år, i år oppdaga jeg det (de...) perfekte påskeegg, trolig designa nettopp til meg! For der, i butikkvinduet, var det påskeegg med ugler! Bildet ble tatt og sendt til Mannen:

- Kjøp! sa Mannen

- Nei, det er ikke JEG som skal kjøpe det! sa Heidi, og håpet at noen tok hintet.

Ugleegg 

Og kort fortalt, noen tok hintet, men noen tok hintet litt vel seint. Og ugleeggekartongen var selvfølgelig forlengst tømt for ugleegg. 

Men jeg er ikke sur jeg, altså! Bare litt, kanskje... 

Og gult ble det!

I dag fikk alle på jobben en hyggelig påminnelse på pc-en...

Og gulebordet var dekket og gulematen klar:

Bordkortene var noe kryptiske. Noen på jobben hadde iallefall fått med seg at jeg har blogg!

Alle kom i guleantrekk, noen i ganske så avslappa stil -

andre ganske så fjonge...

Selvsagt var det guletre og gulegaver, jeg var så heldig å få guleblomst og gulesjokolade.

Og gulenissen kom - 

og delte ut guleposer.

Og jeg kan vel ikke si annet enn at dette var en av årets gulligste jobblunsjer!

Riktig god gul til alle!

Gulefestforberedelser

Det er dagen før den store gulefestdagen. Og jeg er iallefall ganske guleforberedt. Er du klar for gulen?

Gult er kult!