Staycation - dag 1

Jepp, da er ferien godt i gang! Og så langt kan vi vel si at den står til forventingene! Vi tjuvstarta allerede dag 0 (rett etter jobb på fredag) og så langt har vi rukket å spise ute (digg burger på Egon, altfor dyr...), vært på kino (Pirates of Caribbean - underholdende!), begynt på en sårt tiltrengt husrydding, bakt sukkerkringler og feiret 2-årsbursdag! Fortsetter vi i dette tempoet, kommer vi til å rekke MYE på disse fire ukene.

Digg burger

Sukkerkringler

2-åring

Dag 2 er ikke helt på plass enda. Det er mulig at vi drar og ser på ei hytte vi er litt nysgjerrige på - eller så blir vi hjemme og fullfører ryddingen, pusler i hagen og fortsetter soveromsoppussingen. Men helt sikkert er det at NOE kommer til å skje. Jeg har bestemt meg for at hver dag av ferien skal inneholde en liten happening som gjør at den skiller seg litt fra en vanlig hverdag. Og i tillegg er jeg i ferd med å lage ei liste over ting som skal gjennomføres i løpet av de kommende fire uker:

• Strikke ferdig genseren til tenåringen som har ligget på vent alt for lenge
• Hekle noe - grytekluter - et eller annet
• Lese minst tre bøker
• Se minst seks filmer (one down, five to go)
• Dra på fisketur
• Gå 10 000 skritt (nesten) hver dag
• Gjøre daglige, enkle armøvelser med manualene mine

2-kilos manualer - easy peasy?

• Spise mengder med jordbær, moreller, melon
• Grille
• Bake (mer!)
• Lære noe nytt
• Feire bursdag (min også)

Sånn - da har man litt å pusle med!

Navnefest

Da jeg fikk barn for (hjelpes meg) snart 27 år siden, tror jeg flertallet valgte å døpe barna sine. Som knapt 20-åring tror jeg ikke at jeg tenkte på noe annet alternativ, visste vel knapt at noe annet fantes. Mannen, som noen år tidligere hadde valgt å ikke konfirmere seg, var muligens inne på tanken om å la være, men nå ble det kirkelig dåp for den førstefødte. Og den andre- og tredjefødte. 

Det er litt annerledes nå. Nå er det stadig flere som velger alternativer til dåp og i dag har jeg for første gang overvært en humanistisk navnefest. En absolutt flott og høytidelig markering, som jeg uten tvil kunne ha valgt selv hvis jeg skulle ha valgt om igjen. I dag var det mitt yngste barnebarn som ble feiret i en verdig seremoni.

Mor og datter (evt. datter og barnebarn)

Henriette har stort sett tatt dagen med stoisk ro.

Ingen stor forskjell på et navnefestgavebord i forhold til et dåpsgavebord.

Til og med kakebordet er til forveksling likt dåpskakebordet.

Selveste kaken!

Far, mor og Henriette.  

Disse fine små!

Det har blitt litt for lite barnebarnsoppdateringer her på bloggen! Det blir litt sånn når de fleste av bildene man mottar, kommer på snap og når man sjøl er sammen med de søte små, er man mer opptatt med å se beundrende på dem ennå ta bilder. Men tida går, og jammen gror ikke nurkene til.

Hedwig begynner å nærme seg 10 måneder. Aktiv, "skravlete" og nysgjerrig. Et av hennes daglige gjøremål er å hjelpe til med å rydde på kjøkkenet:

Og når man først rydder, skal det gjøres skikkelig!

Henriette er snart 3 måneder. Jeg tror hun er i gang med gymnastiske øvelser som å snurre rundt...

Og smile kan hun iallfall! Bestefar dro sikkert en god vits!

Her går det unna!

For nøyaktig sju måneder siden i dag, ble Mannen og jeg besteforeldre for første gang. Men allerede på det tidspunktet visste vi at det ikke var det eneste barnebarnet vi skulle få. For på selveste farsdagen avslørte mellomste datter seg selv. Hun satt nemlig bare å pirket i eggerøra. Og hun elsker eggerøra mi! Med én høygravid datter tilstede, slengte Mannen ut en bemerkning som var ment som fleip: Er du smelt på tjukka også? Det var bare det at mellomste datter ikke kunne benekte at det var tilfellet!

Så derfor, 2. juli kom det nye barnebarnet. Og siden vi tydeligvis er en jente-familie, ble det nok en vakker og perfekt liten datterdatter på 3065 g fordelt på 50 cm. Foreløpig er hun navnløs, men jeg har sett navnelista foreldrene jobber etter, så jeg regner med at de snart lander på det perfekte!

Nesten helt ny!

Mor var uforskammet sprek to dager etter fødselen.

To ble raskt til tre...

Symaskinisten

Man har symaskin. Man kan etter prinsippet bruke den. Iallfall til å legge opp bukser og sy i knapper. Men sånn ca. der stopper det. For sånne symaskiner har en tendens til å være litt egenrådige. Plutselig roter tråden seg til eller man tråkker litt for hardt på pedalen eller nåla knekker eller... Men så var det det med nyttårsforsetter, da. Og lysten til å beherske maskinen. Samt at noen legger inn et ønske om noe jeg skal lage.

Så da går man vel til innkjøp av noe stoff, da?

At ugler er involvert, skader ikke...

Det aller skumleste er når man skal begynne å klippe i stoffene:

Gjør jeg feil nå, så...

Ready, steady, go!

Være stø på hånda og rolig på foten!

Voilá! Ferdig produkt! Et mykt og lunt babyrede. Det bør ikke finkjemmes i sømmene, men undertegnede er relativt fornøyd med resultatet. Og nyttårsforsettet om å bruke symaskinen til annet enn opplegg og knapper - check!

Men hvorfor syr du babyrede nå da, Heidi? Er ikke barnebarnet ditt et halvt år gammelt allerede?

Den syttende

Hipp hurra og gratulerer med dagen!

I dag slo 17. mai-været virkelig til! Med styrtregn og synkende temperatur(!), ble det første heldags innendørsfeiring av dagen ever. Men med korps og barnetog som går rett forbi huset, ble det mulig å suge til seg litt stemning uansett. Og med NRKs generøse 17. mai-sending, gikk man ikke glipp av så mye (Mannen ble så lei til slutt at han skifta kanal til Sinnasnekkern...).

4,7 grader er ikke rekord, men guffent nok!

Vi hadde selvsagt invitert til tradisjonell 17. mai-lunsj. Og målet her er egentlig å gjøre det så enkelt som mulig. Spekemat, eggerøre, ost - det skal ikke så mye til. Minipaiene var litt mer fikling.

Tradisjonelt og enkelt...

Ikke fullt så tradisjonelt, men dekorativt og fargemessig korrekt.

Kaker hører selvsagt med:

Minipavlovas med bær og vaniljekrem

Sjokoladekake med krem og bær - får det blitt mer 17. mai?

Også er man jo så heldig å få besøk av barnebarn! Dagens absolutt finest kledde i nydelig farmor-strikket nordlandsbunad med kyse og cape.

Hedwig i finstasen. Flankert av pappa Benjamin og tante Ida.

Velkommen Hedwig!

De som følger meg på facebook eller Instagram, har selvfølgelig allerede fått med seg nyheten. Og siden det nok for det meste er de samme menneskene som kunne tenkes å ramle innom bloggen, burde det nesten være unødvendig å gjenta det. Men det er så stort og unikt at det må sies igjen:

Jeg har blitt mormor!

En aldeles ny liten Hedwig Ilona!

Det er litt underlig å ta de ordene i munnen sin. Mormor er jo moren min! Og før det, moren til moren min. Nå er det altså jeg som skal bære den tittelen. Helt mentalt forberedt er man kanskje ikke og man føler seg muligens en ørliten smule eldre. Men det er bare å innse at dette er livets gang og forstå at ting går seg til. Men mest av alt er jeg veldig stolt av datteren min og samboeren hennes som har laget dette flunkende nye mennesket som jeg, og mange med meg, skal bli så uendelig glad i!

Mor og datter - datter og datterdatter